Når du slutter å tvile på deg selv

Når du slutter å tvile på deg selv, betyr det ikke at du alltid føler deg trygg. Det betyr ikke at du aldri blir redd, usikker eller i tvil igjen.

For meg har det betydd noe helt annet: at jeg slutter å forlate meg selv.

Jeg har levd store deler av livet med lav selvfølelse. Selv om det kanskje ikke så slik ut utenfra. Jeg virket trygg. Jeg tok plass. Jeg fikk ting til.

Men på innsiden var det ofte noe annet som foregikk. Usikkerhet. Ensomhet. Et stille håp om å bli sett – ikke for det jeg gjorde, men for den jeg var.

Jeg tror mange av oss lever med denne dobbeltheten. Et ytre som fungerer. Og et indre som tviler. 

Historien vi bærer om oss selv formes tidlig. Av mennesker rundt oss. Av miljø. Av det som ble sagt – og kanskje enda mer av det som aldri ble sagt. Små øyeblikk, gjentatte signaler, blikk, fravær. Alt dette veves sammen til en fortelling om hvem vi tror vi er.

Problemet er ikke at vi har en historie.

Problemet er at vi begynner å leve som om historien er sannheten. Disse historiene blir til indre stemmer.

Og før vi vet ordet av det, tar de styringen. De kommenterer, vurderer, sammenligner og tviler – ofte helt automatisk. Ikke fordi de er onde, men fordi de ble til for å beskytte oss en gang.

For meg ble kreativitet et rom der dette slapp taket. Et sted hvor jeg kunne være uten å prestere. Uten å forklare. Uten å bli målt. I det rommet var jeg ikke historien min. Jeg var bare til stede.

Jeg jobber fortsatt med disse temaene. Hver dag. Tankene stopper ikke – de kommenterer fortsatt, tviler fortsatt, prøver fortsatt å trekke meg tilbake i gamle spor. 

Forskjellen nå er ikke at de er borte. Forskjellen er hvordan jeg møter dem. Jeg øver meg på å lytte uten å forsvinne inn i dem. Å legge merke til dem. Se dem. Akseptere at de dukker opp. Og noen ganger bare si stille til meg selv:

«Å ja. Nå er du her igjen.»

Jeg stiller spørsmål ved dem. Ikke for å vinne over dem, men for å undersøke dem. Er dette faktisk sant? Eller er dette en tanke som kommer fra min historie?

Når jeg gjør det, skjer det noe subtilt, men viktig. Jeg flytter meg litt ut av historien – og litt nærmere meg selv.

For meg handler dette ikke om å bli en bedre versjon av meg selv. Det handler om å komme i kontakt med det som allerede er der, bak tankene, bak rollene, bak historien jeg har fortalt meg selv.

Jeg deler dette fordi jeg tror mange kan gå rundt med de samme spørsmålene!

Og fordi jeg vet hvor ensomt det kan føles å tro at det bare er deg.

Hvis dette traff deg, har jeg skrevet mer videre. Ikke som en løsning. Ikke som en fasit. Men som et rom du kan utforske i ditt eget tempo. 

En stille invitasjon. Uten forventning.

Motta GRATIS "Kreativitet til indre refleksjon" ved å kommentere.

— Trude Eriksen, TruE Art